Tid med barna

Karsten Isaksen sier at den tiden du tilbringer med barn, er den minst bortkastede tiden i ditt liv.
Selvfølgelig er vi helt enig i dette, eller …….?

Klarer du alltid å tenke at det er den minst bortkastede tiden for deg? Hva med tiden det tar fra jobben, eller treningen, eller andre engasjementer. Er du alltid helt fornøyd med prioriteringen?
Vi vet at foreldre også har behov for å ha sitt voksne liv som ikke er påvirket av barna.  Og at det i perioder er andre ting enn barna som er hovedprioritet. Og slik vil det alltid være i mer eller mindre grad.
Så hvordan opplever barna dette? Hva kan vi som foreldre gjøre som gjør at barna føler seg prioritert selv om foreldrene har en engasjerende jobb.  Hvordan kan vi formidle til barna at det er viktig for de voksne å ha det bra for at de skal være en god mor eller far.

Jeg opplever noen ganger å bli overrasket over ungdom når jeg spør: Hva jobber foreldrene dine med og får svar; jeg vet ikke.
Hva svarer dine barn/ungdommer når de blir spurt hva du jobber med? Hvor mye deler du av dine hverdagserfaringer med dine barn? Hvordan hadde det vært å involvere dem i de dagligdagse hendelsene på jobben.  Kanskje til og med spørre om et råd i kommunikasjon med kolleger? Jeg mener ikke å involvere dem i de store avgjørelser eller konflikter, mer de mindre dagligdagse tingene. Være litt nysgjerrig på hvordan situasjonen ser ut gjennom ungdommens øyne. Når ungdommen forteller om sine opplevelse, lytt og still oppfølgende spørsmål.
 Igjen, vær nysgjerrig på hvordan ungdommen løser sine utfordringer ut i fra sitt syn på situasjonen. Her kan vi som foreldre utvide vårt perspektiv ved å hente frem egen ungdomsinnsikt som kanskje har ligget gjemt i noen år! La barnet få komme litt frem i dagen igjen og bruk den innsikten.
Samtidig blir det mer balanse mellom din deling av hverdagsopplevelse og ungdommens deling av sine opplevelse.
Mange vil kanskje være redd for at de blir for opptatt av å formidle sine ting for mye slik at barna føler at de ikke får plass. Balanse er nøkkelordet. Hensikten er å la barna føle at de er så betydningsfulle at de blir involvert i mor og fars jobb uten at de får noe ansvar. Det vil da være lettere for dem å formidle hva de har opplevd. 
Hensikten er at både foreldre og barn opplever at de har betydning og blir tatt på alvor. Da er kvalitetstid viktigere enn kvantitetstid!